Slik faktasjekker TruthLens
Ikrafttredelsesdato: 8. september 2026 · Metode versjon 1.7
Denne siden forklarer med enkle ord hvordan TruthLens gjør en tekst, en video eller et bilde om til en vurdering som hviler på kilder. Den er skrevet for lesere, journalister og forskere som vil vite hva som faktisk skjer bak et resultat — ikke markedsføringsspråk. Der en opplysning nedenfor kan etterprøves selvstendig i våre Bruksvilkår eller vår Personvernerklæring, lenker vi til den nøyaktige bestemmelsen i stedet for å gjengi den med andre ord.
Et analyseverktøy, ikke en endelig vurdering. Alle resultater TruthLens gir — vurderinger, sikkerhetsnivåer, forklaringer, kildelister — genereres automatisk av KI-modeller som resonnerer ut fra offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Det er et undersøkelses- og informasjonsverktøy, ikke et fastslått faktum og ikke en endelig vurdering (se Bruksvilkår, punkt 6.1). TruthLens er ikke tilknyttet International Fact-Checking Network (IFCN) og er ikke verifisert underskriver der; prinsippene på denne siden bygger på IFCN sitt publiserte prinsippkodeks, anvendt på et automatisert system.
1. Slik foregår en sjekk
En sjekk går i trinn. Hvert trinn er bygget rundt én regel: ingen vurdering uten støttende dokumentasjon.
1.1. Uthenting. Den innsendte teksten (eller transkripsjonen av en video, eller teksten lest fra et bilde) deles opp i enkeltstående, kontrollerbare faktapåstander — navngitte hendelser, statistikk og påstander framsatt som fakta. Meninger, spådommer og retoriske spørsmål hentes ikke ut. Materialet som helhet klassifiseres også som nyhet, mening eller satire.
1.2. Fjerning av duplikater og prioritering. Gjentatte eller nesten identiske påstander slås sammen. I langt materiale sjekkes først de påstandene som betyr mest for leseren; et fast antall av de mest betydningsfulle påstandene per innsending sjekkes fullt ut — det holder sjekken rask og bruker sjekkebudsjettet på det vesentlige, ikke på perifere detaljer.
1.3. Sammenlikning med publiserte faktasjekker. Før vi søker selv, undersøker vi om en faktasjekkorganisasjon som er verifisert underskriver av IFCN sitt prinsippkodeks allerede har publisert en gjennomgang av samme påstand. Et treff godtas bare når det er bekreftet — ved ordrett samsvar eller gjennom et eget verifiseringstrinn — at det gjelder samme påstand og ikke bare samme tema. Ved treff brukes den organisasjonens egen konklusjon i stedet for vår.
1.4. Søk etter dokumentasjon. For påstander uten en eksisterende faktasjekk søker TruthLens på det åpne nettet etter dokumentasjon som støtter eller motsier, og utelater innlegg i sosiale medier som primærkilder. Påstander om vitenskapelige eller helserelaterte temaer sammenholdes i tillegg med databaser over vitenskapelig og biomedisinsk litteratur (OpenAlex, Semantic Scholar og PubMed — de indekserer publisert forskning bredt, ikke bare arbeider som har vært gjennom fagfellevurdering); påstander om statistikk på landsnivå (BNP, inflasjon, befolkning, arbeidsledighet, forventet levealder og liknende indikatorer) sammenholdes med Verdensbankens offisielle tall. Er en side fjernet eller midlertidig utilgjengelig, prøver vi å lese den siste offentlig arkiverte kopien via Internet Archive sin Wayback Machine før vi gir opp.
1.5. Dokumentasjonsbasert vurdering. En KI-modell vurderer påstanden strengt ut fra dokumentasjonen som ble samlet inn i forrige trinn — aldri ut fra sin egen allmennkunnskap. Er dokumentasjonen utilstrekkelig eller motstridende, blir vurderingen «Ikke bekreftet», ikke en gjetning. Modellen må også angi hva påstanden hevder, og hva dokumentasjonen hevder. Dokumentasjon om en nabopåstand — et fremmet lovforslag i stedet for en vedtatt lov, en siktet i stedet for en dømt person — teller verken som bekreftelse eller motsigelse. En vurdering som motsier modellens egen sammenligning, forkastes i koden: både en bekreftelse og en tilbakevisning blir «Ikke bekreftet», med en merknad om hva kildene faktisk handler om. Dokumentasjon om en annen hendelse eller en annen påstand er verken bekreftelse eller tilbakevisning. En kilde som bare oppgir en grense — «over 55 milliarder dollar» — fastslår ikke et nøyaktig tall innenfor den grensen: en slik påstand blir «Ikke bekreftet», ikke «Villedende» og ikke «Tilbakevist», og merknaden sier hva kildene faktisk gir. En rapport om en tidligere tilstand kan være utilstrekkelig for å tilbakevise en påstand om nåtiden: vi undersøker tilgjengelige publiseringsdatoer, datoer for de rapporterte dataene og uttrykkelige oppdateringer i de hentede utdragene; en udatert kilde antas verken å være gammel eller aktuell. Når det tilgjengelige materialet ikke gir et tilstrekkelig oppdatert grunnlag for tilbakevisning, trekkes den negative vurderingen tilbake til «Ikke bekreftet», og merknaden forklarer tidsbegrensningen. «Villedende» krever dokumentasjon for et reelt faktum og for hvordan påstanden forvrenger det; manglende eller irrelevant dokumentasjon alene er ikke nok.
1.6. Vekting etter kildetillit. Hver dokumentasjonskilde vektes etter tillit i en graf over kjente medier og utgivere. Modellen som avgir den dokumentasjonsbaserte vurderingen (1.5), har instruks om aldri å kalle en påstand «Tilbakevist» eller «Villedende» kun på grunnlag av kilder med lav tillit, og om å følge en kilde med høy tillit når en kilde med høy og en med lav tillit er uenige. Atskilt fra dette — og håndhevet i koden, ikke overlatt til modellens skjønn — vises en vurdering «Tilbakevist» eller «Villedende» ikke med høy sikkerhet med mindre minst to uavhengige kilder står bak; gjenpublisering av samme byråmelding på ulike domener teller som én. Etater og organer under samme stat teller på samme måte som én kilde.
1.7. Uavhengig andre vurdering. De fleste vurderingene «Tilbakevist» eller «Villedende» gjennomgås separat på nytt av en andre KI-modell med samme dokumentasjon, opp til et fast budsjett per sjekk. Er de to uenige, vises vurderingen med redusert sikkerhet. En vurdering «Tilbakevist» som en annen modell av sammenlignbar styrke ikke støtter, trekkes tilbake til «Ikke bekreftet» i stedet for å framstilles som en tilbakevisning — med mindre den andre modellen selv fastslår hvordan påstanden forvrenger et reelt faktum; da vises påstanden som «Villedende». En andrevurdering som finner påstanden uavklart, regnes ikke som enighet med en vurdering «Villedende». Når uenigheten hindrer en underbygd konklusjon, rapporterer vi påstanden som uavklart i stedet for å fabrikkere en svakere anklage. En vurdering som allerede samsvarer med en publisert faktasjekk (1.3), hopper over dette trinnet — en menneskelig faktasjekkorganisasjons egen gjennomgang står allerede bak den.
1.8. Sammenveiing. Når et innsendt materiale inneholder flere påstander, gjenspeiler det samlede resultatet dem alle: én falsk påstand er ikke nok til å gi et ellers korrekt materiale merkelappen «Falskt innhold», og én sann påstand redder ikke et materiale som hovedsakelig bygger på falske. Den samlede poengsummen oppsummerer påstandene som ble valgt ut til sjekk; den er ikke en sannsynlighet for at hele materialet er sant. Uavklarte påstander teller ikke som bekreftelse og kan ikke tynne ut andelen påstander som er funnet falske. Lavere sikkerhet i et positivt funn reduserer bidraget; lavere sikkerhet alene hever aldri den samlede poengsummen. En sikring som trekker tilbake en upålitelig vurdering, reduserer dekningen, men pålegger ikke i seg selv en ytterligere negativ bedømmelse.
2. Vurderingsskala
Vurderingene er de samme i appen, i nettleserutvidelsen og på dette nettstedet. To skalaer gjelder: én for innsendingen som helhet og én for hver enkelt påstand i den.
Samlet resultat
| Merkelapp | Betydning |
|---|---|
| Pålitelig | De avklarte påstandene er godt underbygd, dekningen er tilstrekkelig, og ingen falsk eller villedende påstand står igjen. Eventuelle uavklarte påstander vises separat. |
| Stort sett pålitelig | De avklarte påstandene heller mot bekreftelse, med begrenset villedende innhold, svakere støtte eller uavklarte hull. |
| Delvis bekreftet | Bare deler av materialet lot seg sjekke; det som ble sjekket, heller mot å stemme. |
| Omstridt | De avklarte påstandene inneholder villedende innhold eller en blanding av underbygde og motsagte utsagn. Merkelappen betyr ikke at uavklarte påstander har bestått sjekken. |
| Tvilsomt | Den avklarte dokumentasjonen støtter en vesentlig ugunstig vurdering, selv om falske påstander ikke når terskelen for resultatet «Falskt innhold». |
| Falskt innhold | Falske påstander utgjør minst 40 % av de avklarte faktapåstandene. Dekning og sikkerheten i de enkelte funnene rapporteres separat. |
| Satire | Identifisert som satire eller parodi, uten en sterk usann faktapåstand under. |
| Ikke bekreftet | Ingen faktapåstand kunne avklares, eller for lite ble avklart til å bære en positiv samlet vurdering. Null poeng betyr her at ingen samlet poengsum er tilgjengelig, ikke at materialet er falskt. |
Enkeltpåstander
| Merkelapp | Betydning |
|---|---|
| Bekreftet | Bekreftet av troverdig, uavhengig dokumentasjon. |
| Stort sett bekreftet | Riktig i substansen, med et mindre forbehold. |
| Villedende | Bygger på et virkelig faktum, men er framstilt slik at det villeder. Se nyansene nedenfor. |
| Tilbakevist | Motsies av troverdig dokumentasjon. |
| Ikke bekreftet | Det ble ikke funnet tilstrekkelig offentlig dokumentasjon i noen retning. |
Et særtilfelle er forfatterens utsagn om seg selv (for eksempel «jeg startet denne kanalen for en måned siden»). Slike påstander sammenholdes ikke med eksterne kilder i det hele tatt og merkes prinsipielt alltid som «Ikke bekreftet» — ingen ekstern kilde kunne bekrefte eller avkrefte dem.
«Villedende», mer presist
Når den underliggende årsaken passer med ett av to velkjente mønstre, sier vi det i stedet for å la en bar merkelapp «Villedende» stå:
| Nyanse | Betydning |
|---|---|
| Materialet er ekte, bildeteksten falsk | Selve bildet, videoen eller sitatet er ekte — det som villeder, er bildeteksten, konteksten eller innrammingen rundt. |
| Utdatert — stemte en gang | Påstanden stemte tidligere; situasjonen har endret seg siden. |
3. Slik vurderer vi en kilde
All dokumentasjon veier ikke like tungt. Hver kilde vurderes ut fra fire kriterier: autoritet (organisasjonens posisjon og rolle på området), åpenhet (åpen metode, tydelige data), aktualitet (ferskhet sett opp mot påstanden som sjekkes) og uavhengighet (fravær av interessekonflikter). I praksis blir dette tre tillitsnivåer — høy, normal eller lav — bygd på en graf over kjente medier og en kort liste over kjente domener av lav kvalitet (innholdsfabrikker, umodererte blogger). Modellen har instruks om å behandle en motsigelse som bare finnes hos en kilde med lav tillit som utilstrekkelig i seg selv som grunnlag for vurderingen «Tilbakevist» eller «Villedende», og om å følge siden med høy tillit når en kilde med høy og en med lav tillit er uenige — se 1.6 for den ene delen av denne vektingen som håndheves i koden i stedet for å overlates til modellen.
4. Hva TruthLens ikke gjør
- Det gir ingen rettslig avgjørelse, ingen medisinsk eller finansiell anbefaling og ingen offentlig fastsettelse av noe slag (Bruksvilkår, punkt 6.4).
- Det sjekker ikke hver eneste påstand i en lang innsending — det prioriterer bevisst de mest betydningsfulle (se 1.2).
- Det er avhengig av dokumentasjon som er offentlig, indeksert og tilgjengelig på nett når sjekken skjer; påstander om rent private forhold, eller om hendelser uten offentlige spor ennå, kommer vanligvis tilbake som «Ikke bekreftet» i stedet for avklart.
- Det bygger delvis på gratis infrastruktur fra tredjeparter (åpent nettsøk, offentlige arkiver, åpne vitenskapelige og statistiske databaser). Når en av disse er midlertidig utilgjengelig, går TruthLens videre til neste tilgjengelige kilde i stedet for å feile helt — men et midlertidig avbrudd kan av og til bety mindre dokumentasjon enn vanlig for en gitt sjekk.
- Forklaringer og annen fritekst skrives direkte på språket i appen du bruker — 35 av de 36 språkene grensesnittet støtter — i stedet for å bli maskinoversatt i etterkant. Dansk er det eneste unntaket: vår egen måling viste at modellen glir over i norsk ved påstander om Norge, så en dansk leser får grensesnittet på dansk og forklaringene på engelsk til det er rettet. Leser du appen på et språk utenfor disse 36, faller både grensesnitt og resultat tilbake til engelsk. Dette følger språket du leser på, ikke språket i materialet: en tysk artikkel som sjekkes i en app på thai, kommer tilbake på thai. Standardmeldingene tjenesten selv skriver — for eksempel merknaden som vises når en publisert faktasjekk allerede dekker påstanden din, eller forklaringen på hvorfor en innsending ikke ga noe å sjekke — dekker nå de samme 36 språkene, men de er maskinoversatte utkast som ennå ikke er lest av en morsmålsbruker av hvert språk.
5. Retting av et resultat
Mener du at et bestemt resultat er feil, eller gjelder et resultat deg eller organisasjonen din, og du mener det er uriktig eller skadelig, send e-post til support@truthlens.wiki med den nøyaktige påstanden som ble sjekket og kjernen i innvendingen din. Begrunnede henvendelser vurderer vi innen rimelig tid — som regel innen 14 dager — og retter eller fjerner det omstridte resultatet der det er berettiget, og tar det med videre (Bruksvilkår, punkt 6.6).
6. Endringer i denne metoden
Vesentlige endringer i hvordan sjekker utføres, dateres her med enkle ord, samtidig med at de settes i drift.
- Versjon 1.7 — 1.5: en kilde som bare oppgir en grense («over 55 milliarder dollar»), fastslår ikke lenger et nøyaktig tall innenfor den grensen, og en negativ vurdering som bare hviler på kilder om en tidligere tilstand, trekkes tilbake til «Ikke bekreftet» med en merknad om tidsbegrensningen; en tilbakevisning som motsier modellens egen sammenligning av predikater, trekkes nå tilbake til «Ikke bekreftet» i stedet for å vises som «Villedende»; 1.7: en vurdering «Tilbakevist» som en annen modell av sammenlignbar styrke ikke støtter, trekkes tilbake til «Ikke bekreftet», med mindre den andre modellen selv fastslår en forvrengning; 1.8 og 2: den samlede poengsummen lar ikke lenger uavklarte påstander tynne ut andelen som er funnet falske, lavere sikkerhet hever aldri poengsummen, og de samlede merkelappene defineres av det som er avklart, med dekningen rapportert separat.
- Versjon 1.6 — 1.5: vurderingsmodellen må nå sammenligne hva påstanden hevder, med hva dokumentasjonen hevder, og en vurdering som motsier sin egen sammenligning, forkastes i koden; 1.6: etater under samme stat teller som én kilde; 1.7: en tilbakevisning som en sammenlignbart sterk annen modell ikke støtter, nedgraderes til «Villedende» i stedet for bare å vises med lavere sikkerhet.
- Versjon 1.5 — navngir det ene språket der fritekst ikke skrives på appens språk. Vår egen måling av utdataspråk på tvers av alle 36 språk viste at danske forespørsler kom tilbake på norsk bokmål ved påstander om Norge, reprodusert over tre uavhengige kjøringer, så danske forklaringer skrives på engelsk mens grensesnittet forblir dansk. Den forrige formuleringen antydet utdata på alle 36 uten unntak.
- Versjon 1.4 — rettet nok en gang utsagnet om utdataspråk i punkt 4: det beskrev språket i det innsendte materialet, mens utdataene i virkeligheten følger språket i appen du leser i. En tysk artikkel som sjekkes i en app på thai, skrives tilbake på thai; engelsk er reserveløsningen bare når appen selv kjører på et språk vi ikke støtter.
- Versjon 1.3 — standardmeldingene tjenesten selv skriver (merknaden om en samsvarende faktasjekk og forklaringene på et tomt resultat) finnes nå på alle 36 språk i stedet for fem; utsagnet i punkt 4 om at noen av dem vises på engelsk, er erstattet med at de er maskinoversatte utkast som venter på gjennomlesing av morsmålsbrukere.
- Versjon 1.2 — rettet utsagnet om utdataspråk i punkt 4: fritekst skrives på appens språk på 36 språk, ikke fem, med engelsk for alt utenfor det settet og for noen få standardmeldinger som ennå ikke er oversatt.
- Versjon 1.1 — presiseringsrunde på 1.4 (litteraturdatabasene inneholder ikke bare fagfellevurdert materiale; statistikklisten er ikke åpen), 1.6 (skilte kildetillitsvektingen modellen instrueres i fra den kodehåndhevede regelen om uavhengige kilder), 1.7 (den andre vurderingen gjelder de fleste, ikke hver eneste vurdering «Tilbakevist»/«Villedende», og hoppes over ved samsvarende faktasjekker) og raden «Falskt innhold» i vurderingstabellen (ordet «overveiende» erstattet med en beskrivelse som svarer til den faktiske terskelen).
- Første publisering (versjon 1.0).